Leserhistorie: Once upon a time, in a far away land (LezGirls)

Leserhistorie: Once upon a time, in a far away land

Og emailene renner inn, jenter. I like it ;) Spesielt denne. Sjeldent man får en så velformulert historie servert på mail.
Vil du dele din historie, eller har du et spørsmål til leserne? Send en mail på lezgirlsblogg@gmail.com

Vi befant oss i en hage midt på svarteste høstnatta. Hekken var full av julelys og ungdommen var bare full. Regnet som hadde falt tidligere på dagen hadde gjort gresset vått og de fargerike bladene fra epletrærne klistret seg til conversene mine da jeg krysset gressplenen. Jeg satte meg på en benk litt i utkanten, uten å tenke helt over hva jeg drev med observerte jeg de andre. De smilte og lo, danset og hadde det gøy. For en tilfeldig forbipasserende er jeg sikker på at jeg så ut som en lettere autistisk person der jeg satt, men som sagt: jeg var i andre tanker.

Det var en gutt med mørkt hår og grønn regnjakke som brøt tankestrømmen. Han lurte på om det gikk bra med meg. Jeg fikk fram på underlig vis at jeg faktisk ikke hadde hatt det bedre. Panneluggen hans var våt og den hadde gjort som hår ofte gjør, klistret seg til pannen. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Han tilbød meg noe gjennomsiktig fra en glassflaske. Jeg ante ikke hva det kunne være, men når du sitter der i høstmørket og telys er ditt eneste hjelpemiddel, så drikker du bare. Det var i hvert fall min logikk på det tidspunktet. Det skulle senere vise seg at det faktisk var dråpene som fikk begeret til å renne over. På alle måter.

Den glassaktige væsken fylte munnen min og brant lenge nedover halsen etter den var svelget. Som vanlig gjorde jeg dette uten å trekke en mine. Gutten var fascinert. "WOW", sa han, "du lager ikke grimaser engang". Og dum som jeg var, startet jeg konkurransen: "Hvem kan drikke uten å lage ansikt".  Jeg endte opp med å vinne. Hva premien var, sa du? Jeg ble rett og slett overstadig beruset.

Før jeg visste ordet av det, stod jeg ansikt til ansikt med Snøhvit. Jenta het selvfølgelig ikke det, men hun hadde langt mørkt hår, lys hud og ganske så røde lepper, vil jeg tørre å påstå. Jeg må ha sett særdeles lite sjarmerende ut der jeg stod og kommenterte fotballskjerfet hun hadde rundt halsen. Jeg husker ikke et ord av hva hun sa, selv om jeg hadde blikket på leppene hennes mer enn noe annet. Hun må ha merket det, for da jeg strakk meg for å dra skjerfet rundt halsen hennes igjen, endte hun med sin overleppe på min underleppe og omvendt. Og det stoppet ikke der.



Hånd i hånd fulgte vi strømmen av berusede sjeler nedover til byen. Planen må ha vært en av de nærliggende klubbene, men det er ikke alltid at ting går etter planen. Det vi startet i hagen, fortsatte vi nemlig i tunellundergangen oppetter den kalde, våte murveggen. Det luktet høst av håret hennes. Hun løsnet skjerfet mitt og kysset meg på kragebeinet. Jeg skalv der jeg sto og kjente at varmen spredte seg i hele kroppen, fra ytterst i tærne til fingerspissene. Hun beveget seg oppover, kysset hver millimeter av halsen min, jeg kunne kjenne hjertet hennes slå raske slag. Den varme pusten hennes i øret mitt fikk hårene i nakken til å reise seg og jeg glemte alle tanker om kulde og mørke. Hun var varm.

I takt med hjerteslag og tung pust, fortsatte vi et lite stykke til. Det var noen busker der, det er alt jeg husker. Den kalde hånden hennes på kroppen min, de varme leppene hennes mot mine.

Da jeg våknet neste morgen var jeansene mine alt fra blå, de minnet litt om fargen russebuksen min hadde etter en måned med rulling i gjørme og dritt. Den nye hvite t-skjorta mi så plutselig ikke så ny ut den heller, med et stort hull og tilhørende mørke flekker. "Hva pokker har jeg foretatt meg!??", var nok det første jeg tenkte. Før hodepinen kom brakende som et verre tordenvær. Det er vel ingen underdrivelse at jeg ikke fikk gjort noe produktivt den dagen, annet enn og til stadighet stoppe opp og smile da gårsdagens eventyr kom tilbake som små lynglimt.

Selv om jeg kunne sagt snipp snapp snute, så var eventyret ute nå, så skal jeg la være med det. For dette var ikke slutten. Det var begynnelsen.

For å gjøre en lang historie kort, så reiste Snøhvit til den andre siden av verden, nærmere bestemt Sør-Amerika. Der skulle hun bo sammen med en venninne. Friår kaller man det visst. Hun inviterte meg på besøk.  På det tidspunktet var jeg selv ute på backpacking, og når man er ung, skapvill og fri, så kan man ikke annet enn å si ja. Og før jeg hadde tenkt meg om, satt jeg på flyet halvveis over Atlanteren.

Dag ble til natt og natt ble til dag, da vi var sammen. Hvem skulle tro at det fantes så mange mørke smug og trange trappeoppganger?

En bestemt natt, etter en lang og våt kveld ute med vennegjengen, lå vi side om side i sengen. Gjennom de grusomt stygge blomstergardinene man tydeligvis finner estetiske her i landet, kunne jeg se at det begynte å lysne ute. Snøhvit spurte om jeg var trøtt. Jeg lot øynene min svare for seg og la meg på siden med armen hennes rundt meg. Hun kilte meg på magen og bet meg litt forsiktig i øreflippen. Fingrene hennes beveget seg litt lenger ned og lekte med trusekanten. "Er du fortsatt trøtt?", hvisket hun. "Neeei", var svaret som kom i form av et stønn. Fingrene hennes var kalde da hun trengte seg inn i meg. En finger ble til to og jeg var plutselig fryktelig våken og våt.

"Stol på meg", hvisket hun og kysset leppene mine en siste gang, før hun satte seg over meg og dro av meg buksene i en bevegelse. Det så ut som hun hadde gjort det før. Sakte og forsiktig kysset hun innsiden av lårene mine, slikket meg over kjønnsleppene, fortsatte å slikke, økte tempoet, samtidig som jeg kunne kjenne fingrene hennes inni meg. Det var som om noe bygde seg opp, en demning, men jeg visste at den kom til å briste, snart. Hvert pust var et skritt nærmere, hver bevegelse med tungen, et sekund mindre. Til slutt kunne jeg ikke gjøre annet enn å komme. Lenge. Sola var langt over fjelltoppene da hodet mitt traff puta for andre gang og jeg sovnet med en smilende Snøhvit ved siden av meg.



I dette tilfellet var det som de sier: det som kommer lett, går lett. Eventyret sluttet like brått som det begynte. Det skulle nemlig vise seg at Snøhvit var like frekk og uforskammet som den onde stemoren, muligens verre. Derfor løp jeg så fort jeg kunne. I motsatt retning.

- Askepott

 

Én kommentar

Liten Fan!

09.04.2011 kl.14:50

Er dette er virkelig historie? Jeg levde meg i hvert fall heelt med!! Har du vurdert å skrive bøker, det burde du i hvert fall ;)

Hilsen en aldri så liten Fan!

Skriv en ny kommentar

lezgirls

lezgirls

23, Trondheim

Jeg er en lesbisk jente som skriver om nettopp det å være skeiv, slik at vi jenter også kan lese homo-blogg som ikke bare handler om sminke og frisørtimer. (No offence) Er det noe du vil at jeg skal skrive om? Eller har du en historie å dele? I LIKE IT! Send meg en mail på: lezgirlsblogg@gmail.com

bloglovin bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits