The Gathering

På fredag braker det løs med årets første jentepub i Trondheim.
Jeg er egentlig ikke, som dere sikkert har skjønt, så gira på å samle hele lesbe-mafiaen med drama, bestissen til eksens bestevenns kjæreste og drinker med 18-års vodka på en og samme plass. Men noen få ganger i året drar jeg på disse kveldene i håp om at jeg finner en fersk lesbe som har forvillet seg inn på jentepuben og trenger en redningskvinne.
Derfor syns jeg også du skal ta turen. Enten så møter du drømmedama, eller så får du en skikkelig god historie som du kan briljere med neste gang du er på Downtown. Dessuten har jeg et lite håp om at Silje fra P3-morgen tar noen ekstra dager i Trondheim etter Urørt-finalen, slik at hun ramler inn på 3B i løpet av kvelden.



Møtes vi på 3B på fredag?
Eventen finner du HER.  

Nytt år - ny spørsmålsrunde

Nå syns jeg det er på tide at alle dere tause skapleserne mine skal få bidra litt på denne bloggen.
Derfor skal dere nå skrive flust av hjernedøde, morsomme, flaue og alvorlige spørsmål i kommentarfeltet. Alle blir svart på, I promise you!

Så vil jeg ønske alle mine fantastiske lesere et dåserikt nytt år spekket av lesbe-drama, Siv Jensen-vitser, feminine lesber og brukte slikkelapper. Vi blogges i 2014!






Brown skin. You know I love your brown skin.

Okei. Først og fremst må jeg bare få uttrykke min kjærlighet ovenfor alle dere som faktisk leser denne bloggen. Dere spammer meg med mailer verre enn de firmaene som vil at jeg skal kjøpe Viagra, dere sitter oppe halve natta for å lese alle innleggene OG dere virker som en latterlig oppegående gjeng. Jeg vedder på at jeg har like mange lesere som bloggen til en 50 år gammel dame som greier ut om været i Møre og Romsdal, men like mange eposter som Fotballfrue når hun la ut bilde av seg selv etter hun hadde kastet opp babyen sin. Jeg elsker dere! Det er så befriende å vite at det finnes flere forskrudde sjeler som meg der ute. Vi skulle ha arrangert julebort. Det hadde blitt tidenes. Jeg stemmer for "LezGirls - Julebord; kun for oppegående, dramafrie og digge lesber" neste år.

Flere av dere har faktisk skrevet mail til meg og lurt på hvordan det går med kjærlighetslivet. Og det er jo fantastisk koslig at dere faktisk tenker på det! Mange av dere har også etterlyst mer saftig info om denne skinna lesba med nesering. Det kommer, I promise you! (Og nei, det vil ikke ta et halvt år før neste innlegg kommer. Jeg vedder min venstre brystvorte på at neste innlegg kommer før nyttår).

Men nå kommer vi til det flaueste innlegget jeg noen sinne har skrevet. Og jeg har greiet ut om kleine one night stands, min sære fobi mot skrukkete støvletter, mensen-sex, bruk av slikkelapp og mixmaster-sex, men synes likevel dette er flauere. 
Du vet når du møter noen som tar seg bra ut over alt? Sånn der skikkelig irriterende type dame, som helt sikkert ser like digg ut etter 5 uker innelåst i Siv Jensens kjeller uten øyenbryn. En sånn type dame som varmer opp før bytur med en flaske øl og en god runde Fifa på Playstation. En sånn type dame som spiser potetgull og burger, men likevel har tidenes diggeste kropp. Som drikker seg så full at hun ikke kan stå, men som likevel er verdens mest sjarmerende. Hun har jeg møtt. Det finnes bare én gigantisk hake;  hun er like poppis blandt lesbene som en halvnaken brannmann på Oprah. Jeg blir seriøst 14 år igjen; surret rundt lillefingerern og like pinglete som bikkja til Aylar. Hun er den eneste jeg kjenner som kan klage på musikksmaken min uten at jeg hisser meg opp som Liv Signe Navarsete på en dårlig dag. Og den eneste jeg har møtt som passer ordrett med beskrivelsen av min drømmedame i forrige spørsmålsrunde (Hvilken spørsmålsrunde? Trykk på HER. Eller her. Eller her. Den er så high tech at den åpnes i nytt vindu, til og med).

What to do? Egentlig så liker jeg ikke lesber. I mitt neste liv skal jeg bli som Sheldon Cooper; a-seksuell nerd med eneste mål å oppnå Nobels pris i fysikk. Eventuelt ukastrert hannkatt, det frister også.
Så nå har jeg i all offentlighet brettet ut mine dypeste tanker, siden dere er så nysgjerrige på mitt kjærlighetsliv. Tips/date/øl tas i mot med takk. 

Og vet dere hva som er det flaueste av alt? Hun vet at jeg skriver denne bloggen... 

I'll shave my legs, I'll wear a bra. I'll even cut my penis off for you.

Etter overraskende mange henvendelser, kommer det nå et nytt innlegg på denne gudsforlatte bloggen.

Det er jo veldig trivelig at dere faktisk bruker av deres dyrebare tid for å mase på at jeg skal fortsette å blogge, og det beste av alt; det hjelper!

 

Siden sist har det skjedd ganske mye faktisk. Jeg har vært forelsket i en skinna jente med nesering, sett en vannvittig gammel film med Tina fra "The L word" i hovedrollen som forførende butch(!), møtt (hittil) verdens fineste dame - som viste seg å være hetero, blitt ufrivillig innblandet i et godt gammeldags lesbe-drama, spart ut undercuten - for så å klippe undercut igjen, fått kallenavnet Siv Jensen da jeg sparte ut undercuten, hatt et one night stand i Gjøvik, fått et merkelig girl-crush på Vibeke Skofterud (tror det må være tattisen), drømt at jeg fikk barn med Addison fra Grey's Anatomy, blitt avvist av en skinna jente med nesering og dermed funnet ut at jeg mest sannsynlig er skapt for singeltilværelsen og vurderer derfor å investere i x antall katter.

 



- Med andre ord; ikke så mye har skjedd egentlig..

 

Nå ble dere sikkert litt nysgjerrig på spesielt ett av disse punktene, så jeg skal utdype dette litt nærmere. Filmen med Tina fra "The L word" i hovedrollen heter "The Incredibly True Adventure of Two Girls in Love" og skildrer?. TULLA. Sikkert en kjempebra film, men jeg så eksakt 37 minutter av filmen, så sovna jeg til synet av over-sized 80-tallsjeans og en forferdelig butch Tina Kennard. Anyways. Den der dama med nesering kan vi diskutere i et annet innlegg.



Jeg måtte bare ta med et bilde fra filmen.. Veldig fascinerende.
 

Jeg våga meg til og med ut på Skeive dager i Trondheim. Veldig lenge siden jeg har vært på noe arrangement som er påtenkt oss skakke i Trondheim, så jeg mannet meg opp - tok med min homofile kompis og en forskremt hetero venninne - og sjanglet meg ned i kjelleren til den nye homseplassen "me". Det første som møter meg er synet av telefonen min som forteller meg at det ikke er dekning der inne. Flott første-inntrykk. Sånn ellers så var plassen ganske så grei. Stort lokale, stor bar, mye folk. Før jeg vet ordet av det plasserer jeg meg midt i et lesbe-drama med en venninne-gjeng proppet full av eks-kjærester, bestevenninner, fuck-friends og soulmates (skal ikke forundre meg om det til og med var svigerinner og søskenbarn i den flokken). Lang historie kort; det ender opp med surmuling, lang kø på McDonald's og at jeg må vandre hjem alene fordi hun som var heit ble kjeftet opp av eksdama som er bestevenninna til nydamas samboer. Eller noe i den duren.

 

Så nå, felles lesbos. Kan vi slutte å oppføre oss som 14-årige drittunger som krangler om den venstre øredobben til han stygge i One Direction og heller omgås hverandre? Jeg er så latterlig lei. Nå må vi ta oss sammen! 

 

Dagens/månedens/årets utblåsning. Ligger mye skjult aggresjon inne etter alt for mange måneder uten blogging, kjenner jeg. Dessuten skal jeg ha mensen snart. Dårlig kombo.

 

Så vil jeg gjerne oppfordre til å komme med forslag til hva dere vil at jeg skal skrive om. Føler vi har satt oss fast i et "hater lesbe-gjeng og singelliv"-spor her nå. BRING IT! 

 

Og én siste ting: Hvis du er lesbe, har masse hetero venner og ikke henger med Harlem-lignende lesbe-gjenger; call me!

Partycrasher.

Nå sitter jeg og nyter et bedre måltid (les: lapskaus fra boks og flatbrød) før jeg skal på jobb. I denne kulinariske opplevelsen kom jeg til å tenke på at det er jo halloween neste uke!
Så jeg satt meg på Facebook og begynte å lete etter halloweenfester. NADA. Ingen verdens ting.

Er det bare jeg som synes det er latterlig gøy å kle seg ut og drikke seg snydens en gang i året?
Tydligvis.



Derfor; Skal du ha/ vet du om en halloweenfest? Si fra, and I'll be there.  Slutty kostymer er helt greit, forresten.

Men nå la Vibeke Skofterud ut et toppløs-bilde på Instagram, så jeg ble litt satt ut. Stikker på jobb, snakkes!

Life from a guy humper´s point of view.

I dag sitter jeg hjemme med mensensmerter fra Helvete, ullgenseren på og ser på evig-gamle episoder av Grey´s Anatomy. Med andre ord, jeg er sur som ei gammel kjerring på nyttårsaften og klarer bare å tenke på sjokolade og julebrus. Derfor har min bedre, hetero halvdel fått bloggansvaret. Take it away, girl:

"Man finner den rette når man minst venter det, sies det. Men det sies også at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves? To wait or not to wait, thats the question. Etter lengre tid som singel har jeg nå fått nok. Hvorfor er det så mange rasshøl og så få bra menn? 

I følge de som har peiling på folketelling og statistikk (les: SSB) er det 11 900 flere menn enn kvinner i dette landet. Hvert år blir det født 4-6% flere menn enn kvinner. Så vi burde jo hatt overtaket på  å finne den rette? Sett at det er 50-50 homofile og lesbiske, så burde jo dette helt klart telle til meg og mine heterofile medsøstre sin fordel.

Men hvor er alle Ola Nordmenn? En som kan snekre ei hytte, reparere oppvaskmaskina, lage romantiske middager og dele dine interesser. Og ikke minst, en som kan knulle deg hinsides og tilbake, eller kjøre på med god gammeldags «elskov». Er det for mye å forlange?



Så hvor finner man disse flotte staute kara? Man finner de ikke på byen, ikke på festivaler, museer og i fjellet, og ikke på universitetet eller høgskolen. Og i alle fall ikke i kjøledisken på Rema1000 som så mange hollywood-filmer insinuerer. Flere av mine venninner har prøvd å tvinge meg til å lage med en profil på en dating-nettside. I grunn virker det jo som en enkel og kjapp måte å finne noen med felles interesser. Men la oss være ærlige. HVOR kleint blir det ikke å dra på date med disse fantastiske mennene som til slutt viser seg å bo hjemme hos mor, der fritiden går til å spille COD og drikke husholdningssaft i kjellerstua. Eller når du forstår at denne flotte herremannen kun er ute etter å bli kjent med dine «ladyparts». Mine venninner sier at jeg bare burde hoppe i det. Men jeg kjenner at jeg helst ikke vil hoppe i et hav full av penisfisker, pirayaer og dvaske torsker.

Jeg innser at som gjesteblogger på lezgirls så treffer jeg kanskje ikke rett publikum. Men med flere homofile venninner og kompiser har jeg innsett at dette er et altomspennende problem. Kanskje dere kan tipse meg om steder og begivenheter der man treffer en flott Ola Nordmann (eller Kari Nordkvinne om man kjører den stilen)?

Hvorfor finnes det så mange kjernekvinner og så få kjernemenn? Gud skapte mannen først, men så fikk han en bedre ide.."

Amen to that!
Så nå, kjære medlesber, er det deres oppgave å finne en staut, høy, handy og sjeggete mann til min kjære venninne.  

Darling don't get over me. Get under me instead!

Jeg tror faktisk jeg skal være litt treig med innleggene oftere nå. For jeg har aldri i livet fått så mange hyggelige emailer i innboksen min! Jeg digger at dere maser, folkens. Keep them coming.
Så, hva har skjedd siden sist? Ganske mye faktisk. Det har vært Pride i Trondheim (topp stemning!),  mange kjendiser har poppet ut babyer, jeg har vært på festival, jeg har fått meg jobb, jeg har vært en del på byen. Apropos byen, ja. Der har jeg en morsom historie!

Når fredagen kommer, stikker som oftest jeg på Bar Circus, Brukbar eller noe sånt. Jeg holder meg gjerne unna Fjordgata-mafiaen. Hvorfor? Fordi jeg ikke gidder å kle meg opp i neglisjè for å komme inn gratis og bli trampet på tærne av slitte skrukkstøvletter. Og dessuten er det ikke så mange skeive jenter på disse plassene. 
Men for to uker siden skulle jeg være med min bestekompis på byen og han ville absolutt på Gossip. Han sklir jo rett inn der, med nypolerte dressko, v-hals og epilepsianfall i aftershave-vannet. Som den fantastiske vennen jeg er, ble jeg med. Ganske så skeptisk, må jeg innrømme.



Sett bort i fra de jentene som hadde kommet inn med falsk leg., kastet opp i søppelbøtta på do og ble sjekket opp av mannfolk som så vidt har potensen i behold, så var det faktisk en del skeive jenter der. I den nederste baren, vel og merke. 

Så hvis du har en urokkelig vennegjeng som elsker Tacatà og untz-untz, men likevel vil møte skeive jenter; stikk til Gossip! Nå skulle jeg egentlig fått VIP-inngang av Gossip, så mye jeg reklamerer her.

Anyways, nå må jeg tørke snørret og ta meg en trøstesnus. Gi meg gjerne litt medlidenhet for at jeg er syk.
Og forresten! Når dere sender mail til meg om at jeg må blogge mer, send meg gjerne et forslag på hva dere vil lese om. Alltid trivelig. 

Singel, shmingel.

Når man har vært singel så lenge som meg, så får man helt andre kriterier for en kommende kjæreste enn man hadde før. Det er i alle fall min teori. Min første kjæreste tenkte for det meste på seg selv, ville jobbe for det samme firmaet resten av livet, han hørte på det meste på VG-lista og favorittbandet var Backstreet Boys. Tanken slo meg virkelig aldri at vi egentlig ikke hadde så mye til felles, bortsett fra at begge ville ha en kjæreste.



Men etter flere forhold og nå et halvt århundre som singel, får man virkelig strenge krav til sin utkårede. Og jeg vet ikke om det alltid er like positivt. 
Jeg har møtt flere veldig sjarmerende jenter som er veldig koslige og bra å se på. Men så finner jeg små ting som gjør at jeg mister interessen helt. Den ene eide ikke interesse for musikk, hun hadde sikkert aldri tatt i en gitar og tekster var helt uviktig for henne, det var "beaten" i sangen som var the shit. Den andre likte politikk, men stemte FrP fordi hun syntes vi betaler for mye skatt og ville ha ut litt flere utlendinger fra landet. Så var det hun som hadde kjøpt seg et par støvletter som bare ropte Cowboy-Laila, campingvogn og Vassangutane. Jesus. Hvordan kan folk tilbringe store deler av livet med folk som har slike "uvaner"?




Jeg klarer det i alle fall ikke. Derfor får jeg helt noia, og bare avslutter hele greia. Så seriøst; elsker du musikk, ikke stemmer FrP og heller bruker Converse istedet for høkkert-støvletter på vinteren? Kom deg til Trondheim. ASAP. 

Er det bare meg som er über-pirkete, eller er du også sånn?

Hvem trenger innlegg med bilder når man heller kan fylle det med så mye ærlighet?

Jesus Kristus. Nå er det så lenge siden jeg har blogget, at jeg sikkert har mistet de fleste av dere. Som kudos for at dere faktisk gidder å vente på nok et hjernedødt, negativt innlegg så skal dere få kle meg opp i traktor-lesbeklær og sende meg inn på Metro i Gin & Tonic-fylla. Helt alene. Deal?
Dessuten lover jeg å blogge oftere (hør på meg nå, rene rosa-bloggeren). For nå er det eksakt to dager til jeg har sommerferie. Og da har jeg tid til mye flott agurklesbenytt. Whoop! 

Så over til noe som jeg har ventet veldig lenge med; å svare på den jævla spørsmålsrunden. Det er til og med noen som har stilt spørsmål! 

- Har skjedd noe siden sist når det gjelder forhold osv da? Har du dame?

Ikke på forholds-fronten, nei. Og jeg begynner å bli temmelig lei av "Døh, jeg er litt sånn der bifil. Kan jeg være med deg hjem og sjekke om jeg tenner på jenter?". Så forslag til Norges beste dame mottas med takk. 

Hvilken type lesbe vil du kalle deg? (butch, femme, futch osv..)

Jeg er en blanding mellom chapstick lesbian og femme, vil jeg si. Kler meg meget casual, har barbert av halve håret, har en del tattoveringer, men bruker alltid sminke. Og pynter meg veldig gjerne med kjole og pumps.

-Hvilke typer jenter tiltrekkes du av? 

Jenter som brenner for noe; liker kultur og musikk, har mål i livet, elsker dyr, har en egen klesstil og som ikke bruker skrukk-støvletter (veldig viktig). Og hvis du siktet til om jeg liker butches, femmes osv; så er vel svaret en femme i Converse.

Hvordan kan man egentlig møte skeive jenter i Trondheim uten å være med i disse typiske "miljøene"? Er du med i et slikt miljø?

Heng med meg! Jeg er ikke i et slikt miljø, noe jeg bevisst holder meg bort fra. Det beste med Trondheim er at de skeive jentene er overalt. Til og med på Downtown.. Ta på deg skinnjakka og stikk på Bar Circus. Der er Trondheims heiteste lesber. 

 Jeg har akkurat blitt rimelig satt ut av en person jeg aldri trodde skulle være ei såkalt "lesbe" og ligge med alle. begynner å lure på om det er svært sjeldent å finne noen som er oppegående nok til å ikke såre 4 stk på en gang, for alle lesber i en vennegjeng har vært borti hverandre.. hvorfor tror du det er sånn, og tror du det finnes mange av dem som faktisk klarer å leve et normalt og oppegående liv uten å måtte ødelegge for hverandre ALL the time?

Jeg har spurt meg selv det spørsmålet tusenvis av ganger. Og det er desverre slik at veldig mange utnytter seg av det lille miljøet som finnes, og skifter dame fortere enn jeg bytter snus. Grunnen vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at mange blir litt entusiastiske av så mange lesber i èn og samme gjeng, at de liker alle sammen til slutt; Dramarama. Men jeg tror absolutt at det finnes fornuftige jenter som ikke er i slike miljø, ikke drar med seg alt fra Metro hjem og som faktisk er ute etter noe mer enn et one night stand. En av dem sitter her og skriver as we speak! 

Har lesbiske mindre sex enn heteroe? Jeg mener, lesbiske har jo mensen og sjansen er jo heller liten for at den er synkron, så det må bli mye bløding og lite sex.  

Haha. Digger at du faktisk har reflektert over lesbiske forhold. Det som er så genialt med jenter, er at hvis vi omgås på daglig basis så synkroniseres mesntruasjonene våre. Aner ikke hvordan detter skjer, men jeg har en teori om at min livmor er meget mainstream og hater å mense alene. Derfor menser den heller med andre livmødre. Genialt! Så siden to jenter i et forhold har mensen samtidig, tar vi like så godt herligheten i dusjen den uka.

Hva er det rareste stedet du har hatt sex?

Under en snøkanon i dypsnø og 20 minusgrader.

Hvis du måtte valgt èn karakter fra The L Word, hvem ville det vært?

Carmen, helt klart. 

Drømmeantrekk på ei du skulle sjekket opp? Og du, har ikke du vært 22 år ganske lenge nå? Eller er det jeg som bare husker 22(og da feil) da jeg begynte å lese denne bloggen? =P

Kort sommerkjole og slitte Converse. Haha. Jeg er fortsatt 22, men fyller 23 i sommer! Ett steg nærmere evig singeltilværelse, hus i skogen og 17 katter, med andre ord. 



Sånn. Da var blogg-æraen min endelig startet igjen, etter en så lang pause at bloggen nesten har blitt lubben og lat. Nå kan dere endelig gjøre noe annet enn å surfe på Artige.no og redigere cover-bilder til Facebook.

Jeg sitter forresten å hører på Elton John og Kiki Dee med "don't go breaking my heart" for øyeblikket. Utrolig hva eksamensperiode og sosialt isolat gjør med musikksmaken.

Ta dere sammen.

I det siste har jeg blitt veldig lett å irritere, noe som kanskje kommer av for lite søvn og for mye skolearbeid. Men uansett så har det fått meg til å innse at det er veldig mye jeg irriterer meg over (spesielt i sosiale media). Så mye at jeg har bestemt meg for å lage en liste.

Folk som prøver å få medlidenhet på Facebook.
Statusoppdateringer som; ":(" eller "Faen!", er eksempel på oppmerkomhetstrang. "Jeg vil ikke fortelle hva det er, men jeg har kjempelyst at folk skal spørre hva det er og bli bekymret for meg". Jesus fucking christ.
Det aller værste i medlidenhet på Facebook, er helt klart sykehusbilder (*grøss*). "Jeg må ta bilde av veneflonen på hånden min, slik at alle kan se at jeg er på sykehus og spør hvorfor jeg er her. Jeg vil ikke fortelle hva det er, men jeg har kjempelyst at folk skal spørre hva det er og bli bekymret for meg". 


IKKE GJØR DET! De fleste har vel sett en veneflon før. Chillax.

#Denfølelsen
Seriøst, den hashtagen på Twitter er så last year. Til og med 14-åringen jeg har på Facebook har begynt å bruke den, og det sier vel sitt? Det mest irriterende er når folk bruker den helt ut av kontekst.

Hipstere
Noen folk har en naturlig personlig klesstil, hårsveis, musikksmak og oppførsel som kan beskrives som hipster. Men så har vi den enorme prosentandelen av de som står timesvis på Urban for å finne det antrekket som er finest, selv om de egentlig har mest lyst å handle på Jack & Jones. De som bruker timesvis på internettet for å finne den beste hårklippen. De som fikser seg Twitter-konto og bruker én time på hver tweet, for det er helt krise hvis de ikke bruker minst to fremmedord og har en skrivefeil i den kvasifilosofiske tweeten. 
Vel, jeg hater å gi dere nyheten; men dere er gjennomskuet. Ikke prøv så hardt neste gang.

p3 nå til dags
Jeg elsker å starte dagen med P3, det finnes ikke bedre radiokanal å lese til. Men hva skjer med all dubstepen? En meget trist Mpetre ringte nettopp og ville ha tilbake musikken sin. 

Kjærlighets-proklamering
Ja, jeg er kjempeglad for at du har fått deg kjæreste. Dere er også veldig søte sammen. Men jeg trenger faktisk ikke å lese det på hver bidige statusoppdatering, hvert bilde som dere blir tagget i sammen eller på deres felles spilleliste på Spotify som deles X antall ganger i løpet av en uke. Og vær så snill, ikke legg ut bilde av dere selv på "Norges søteste kjærestepar"-siden.  



Paradise Hotel
Slapp helt av, jeg ser på det selv. Men det er veldig irriterende å se på alle disse stakkars menneskene og den fuckings reklamen som er hvert kvarter. Føler dette ikke trenger så mye mer utgreiing. 

Sånn. Det var dagens utblåsning. Nå skal jeg fortsette skolearbeidet, lage meg min egen dubstep-frie spilleliste og ta meg en snus. Ha en fortreffelig dag. Er det ikke deilig å ha noen å hate? 

Kvinnedagen, sjø.

Gratulerer med kvinnedagen, alle dere fantastiske kvinnfolk!

Dette året synes jeg vi burde kjempe for lesbifisering av heite jenter med rå musikksmak, politisk intelekt og tørr humor. 

Dagen for min del feires med snørr og feber, da en aldri så liten forkjølelse har kommet min vei. Derfor regner jeg med dere går i tog og sprer budskapet mitt som er nevnt ovenfor? Supert!




Prinsessen som ingen kunne dra ut av skapet.

Jeg tror kanskje jeg har blitt frelst. Nei, ikke på en guddommelig måte. Har for lengst meldt meg ut av statskirka. Men på en musikalsk måte.

I det siste har jeg nemlig blitt hekta på TV2-serien "Hver gang vi møtes". Ikke bare fordi det er halvkjente norske artister som covrer hverandres låter, men fordi man blir liksom kjent med artistene og tekstene deres på en helt annen måte.

Og der, kjære medlesber, har vi en råtøff dame ved navn Anne Grete Preus med. Har liksom aldri hørt så mye på sangene hennes. Men herregud, hun skriver jo helt sinnsykt bra tekster! Flink til å spille gitar er hun, også. Dessuten er hun ikke så verst å se på heller. Det er liksom noe med kvinner med makt, som attpåtil kan spille OG synge. HALLO! Hun kan godt få komme hjem til meg og se på ukulelen min, for å si det sånn.



Det mest interessante av alt, er ryktet om at Anne Grete og Siv Jensen har hatt et forhold. Siv Jensen, liksom. Alle med en OK fungerende gaydar ser jo at den dama mest sannsynlig tar på seg tank-toppen, jekker opp Borg-ølen og setter på gamle episoder av The L word samtidig som hun snuser løs-snus når hun kommer hjem fra en travel dag på jobb. En skikkelig butch, med andre ord. Men at Anne Grete (ja, nå er vi på fornavn) skal ta med seg gitaren og synge ballader til Siv til de sene nattetimer er for meg helt usannsynlig. Uansett, så elsker jo enhver lesbe litt saftige rykter.



Tipper Siv hadde blitt en mye mer liberal politiker hvis Anne Grete hadde fått banket (høhø) litt vett inn i henne. Kanskje FRP til og med hadde gått inn for homofilt ekteskap, istedet for å joine KrF og stemme imot forslaget?

Så, kjære Anne Grete; forfør Siv Jensen! Slå et slag for homokampen og revolusjonér den norske politikken. Så kan du komme hjem til meg og spille "når himmelen faller ned" etterpå.

På forhånd takk.

Tuesday's gray and Wednesday, too.

Men fredag, derimot! Det er på fredag det skjer.
Da møtes nemlig Trondheim (og omegns) råeste og heiteste lesber på Kafè Larssen.

Så da er det bare å finne fram det mest smashy antrekket (10 street creds for kjole), drikke hva du enn måtte like (null drikkepress, vet du!)  og løpe ned til Fjordgata. Dette blir gøøøy.



Det koster 50 norske kroner å komme inn, og du kan til og med være gjeste-DJ hvis du har kjempelyst å leke Carmen for en kveld. 

Sjekk ut eventen HER.

Snakkes på fredag?

Valentine, shmalentine.

Så, da er den endelig her, jenter; valentines day. Dagen alle single hater, de nyforelskede elsker og dagen blomsterbudene helst vil sykmelde seg. 
Egentlig burde jeg, singel som få, hate denne dagen. Men jeg må nok innrømme at jeg er en sucker for luuuv, så det er igrunn ganske koslig at èn dag i året er bevilget kjærligheten.



For min del blir dagen feiret med spooning av min hund på sofaen, snus, et gigantisk glass vann og Frustrerte Fruer på TV2. Slå den, du! Hvis noen foreslår pils i Trondheim så er jeg med LETT, med andre ord.

Jeg har også vært så snill at jeg har kjøpt en valentines-gave til meg selv, en vakker t-skjorte med påskriften "Satan i gatan". 

Hva gjør du på den o´store valentines dagen?

Og du! Ikke glem å stille meg et sinnsykt kjedlig spørsmål HER. Eller her.

Skaptrollet.

Rett før jul møtte jeg en usedvanlig heit og (kanskje viktigst av alt) feminin jente. Svensk. Mørkt, langt hår. Høyhelte sko. Øredobber. Hele pakka.

Gaydaren min slo inn med en gang, blinket som naboens julelys på julaften. Ifølge hennes venner var hun alt annet enn skeiv, og sjekket alltid gutter på byen. Men det var et eller annet som sa meg at dette ikke bare var en heit, hetero jente.

Det skulle ikke så mye mer til enn èn gratis drink, så var hun plutselig ikke så hetero lenger. Sjenert (eller edru?) var hun heller ikke, for hun hadde absolutt ikke noe problem med å vise hele uteplassen at hun hadde funnet seg en lesbe for kvelden.

Alt var veldig trivelig, og vi fortsatte slik hver gang vi møttes. En SMS i ny og ned, til og med. Jeg hadde virkelig trua.
Men det var ett problem; hun hadde levd så lenge i skapet at hennes skap-verden minnet om Narnia. Og da kan det jo forståelig nok være vanskelig å tre ut av skapet, si hadet til Aslan og entre den virkelige verden.


Det gikk som jeg trodde. Skaptrollet trivdes best innerst i mørket sammen med paljettkjolene og møllene. Og hvem vet, kanskje vil hun være der resten av livet?

Slik som ting er nå, virker det slik. For hun har nettopp blitt sammen med en indisk versjon av Justin Bieber. Og da har ikke en tattovert lesbe så mye å stille opp med. Annet enn at jeg kan spille "baby, baby" på gitar, selvfølgelig. 

Hva er det som gjør at folk vil leve i skapet resten av livet? Selv om de kanskje "bare" er bifile?

Veldig interessant. Og veldig merkelig.

Come to the dark side. We have cookies!


Ikke glem å stille et sick bra spørsmål før du drar herfra! TRYKK HER. Eller her.

(Og, ja. Jeg skal endre headeren før dere alle kommer i sommersteming igjen. Meh).

Leave me dirty shit in my ask box

Vel, nå er det muligens uakseptabelt lenge siden det har skjedd noe nytt på denne bloggen. Jeg lover å skjerpe meg, og tørker herved støv av Lezgirls.

Det har jo vært så mye å gjort siden vi sist hadde kontakt! Det hele begynte jo med håndball-VM, og alle skjønner vel at man ikke har tid til å blogge når de norske jentene spretter på banen med korte shorts og til og med vinner hele greia. Også har vi jo selvfølgelig ski-jentene.. Når Johaug og Skofterud er på pallen hele tiden og skifter foran hele ski-Norge på direkten, blir et lesbehode ganske så satt ut.
For å toppe hele idrettsåret, kom Anne Rimmen og Haddy N'jie ut i smashing kjoler på idrettsgallaen som tok pusten fra underskrevne.
Mye å gjøre, som sagt.



Dessuten har min kjære Amir tipset meg gjennom bloggen sin om en TV-serie; "Queer as folk". Nå er alle sesongene lastet ned, og er ganske så fornøyd så langt. Litt mye boy on boy-sex for min smak, men akkurat nok drama for min smak. Enda en unnskyldning til å ikke blogge. Meh.

Siden jeg fortsatt er i idretts(bak)rus, så tenkte jeg at kanskje dere vil bidra litt til å få litt liv på denne bloggen. Og hva er ikke bedre å starte det nye bloggåret på enn å ha en spørsmålsrunde? Nei, tenkte meg det.

Så da er det bare å spørre om alt som måtte falle deg inn. Og vær så snill; ikke vær sjenert. 




Childhood confessions

Shit, nå er det jaggu meg lenge siden jeg har delt noe som helst på denne fantastiske bloggen.

Vel, som dere sikkert ikke vet, var jeg på en aldri så liten Oslo-visitt for en ukes tid siden. Der var det seminar for skeive bloggere i regi av Helseutvalget for homofile og lesbiske. Veldig interessant, om jeg får si det selv.
Dessuten møtte jeg sinnsykt mange trivelige homser og noen heite lesber. Knall helg, med andre ord.

Kommer tilbake med masse snacks om Helseutvalget senere. Dere må jo ha noe å glede dere til!

I mellomtiden kan jeg svare på en mail jeg har fått fra en leser;

Hei, Lezgirls!
Lurte på om du kanskje kunne skrive om noen av dine barndomsforelskelser?
Alle homofile/lesbiske har sikkert hadd en rar følelse i magen når de så noen på TV eller noe sånt når de var mindre.
Hva var din/dine? 

Jøss. Nå må jeg virkelig tenke meg skikkelig godt om..
Jeg er vokst opp på 90-tallet, så det var nok ganske mange som fanget min interesse på den tiden. Bortsett fra den gangen jeg hang opp plakater av Brad Pitt og Josh Hartnett fordi alle de andre jentene hadde det på rommet sitt..

Det som er så gøy med barndomsforelskelser, er jo at det er mer en fascinasjon for en person. Noe som betyr at det trenger ikke handle om verken utseende eller andre karismatiske egenskaper.

Den første jeg kommer på er Chris Kelly i sykkelserien Pacific Blue. Hun var maskulin, blond og kvinne i uniform. Det eneste jeg ikke likte med henne, var at hun var sammen med muskelbunten TC. Alt håp var borte!



Så var det selvfølgelig pop-artisten P!nk. Hun var forsåvidt også blond og litt maskulin. Dessuten var hun tøff og ga faen i alt og alle. Tror ikke jeg var den eneste lesba som ble litt muggen når hun viste seg å være mest heterofil.

I år 2000 fikk jeg endelig se min store kjærlighet på kinolerettet, da Cameron Diaz entret scenen i Charlie's Angels. Hun var blond, heit, slo ned sterke mannfolk og spratt en del rundt i bikini.



På NRK i 1999 gikk det en serie som het Lyckliga Gatan. Der var Linn Skåber med. Hun var blond (begynner å forstå at jeg allerede da hadde en ting for blondiner), hun var morsom og skilte seg ut med sin litt barnslige humor.

Og til slutt, kan jeg bekrefte at det var til og med en brunette som fanget min interesse som uviten, liten jente. På 90-tallet begynte TV2 å sende serien Friends. Og der var Jennifer Aniston med. Trenger nok ikke være lesbisk for å se at hun her heit, noe som hun fortsatt er (selv om hun har rundet 40...).




Det var altså mine barnslige betroelser. 
Hvem var du forelsket i/fascinert av som barn? 

Once you go black..

Ikke for å hive alle jentene på hodet under én kam, men det er jo ikke til å stikke under en stol at menn med afrikansk opprinnelse er ekstra spennende for de fleste hunnkjønn. "Man må liksom prøve det i allefall én gang", er filosofien.

Jeg ble nemlig sjekket opp av en ganske så attraktiv, svart mann idag. Som regel så er jeg meget lite interessert, smiler hyggelig og avslutter samtalen ganske fort. Men så var det dette med svarte menn, da.. Nevnte jeg at han var kjekk?

Kanskje jeg rett og slett på prøve meg på litt svart magi før jeg sklir over til the lesbo-side for godt?

Vel, tanken er jo ganske morsom. Dessuten tror jeg det kunne blitt et heidundranes blogginnlegg med det samme!
Vi får se hvor det bærer. 

I mellomtiden; har du noen skjulte lyster? 

Dette innlegget var forresten meget selvmotsigende, med tanke på forrige innlegg. Kanskje vi alle er litt bifile..? Høh. 

Vanskelig fil.

Dette innlegget dedikeres herved til dere mange bifile mennesker der ute. Dere er nemlig veldig vanskelig å forstå seg på.

Og nei, dette handler ikke om at jeg ikke tror det går an å være bifil. Tvert imot, så synes jeg dere er fantastisk heldige som faktisk foretrekker både kvinner og menn. Og jeg er absolutt ikke en av de lesbiske som ser ned på bifile fordi de "ikke har bestemt seg". Skulle gjerne vært bifil sjæl!
Det jeg lurer på, er hvordan det fungerer.



Hvis dere er i et forhold med en jente, vil dere noen gang kunne være i det forholdet resten av deres liv? Eller vil det hele tiden være øyeblikk der dere savner/har behov for en mann? Kan den dere er i et forhold med føle seg trygg på at dere faktisk er fornøyd med tilværelsen?

Jeg synes nemlig dette er veldig frustrerende. Man kan jo liksom aldri være helt trygg på dere. Plutselig kan det jo hende dere har behov for diverse mannlige egenskaper, og da er det lite en kvinne som meg kan stille opp med.
Fordi jeg står fortsatt fast på det; at det eneste jeg ikke kan konkurrere mot, er en mann.

So, tell me: Hvordan fungerer dette?

Kjør debatt!

Well, hello there!

Shieet, nå har jeg kost meg i Trondheimssola (?) alt for lenge. Hvorfor er det så mange ting som er morsommere å gjøre på sommeren istedet for å blogge?

Anyways. Nå går vi rett på sak!
Neste fredag braker det løs, my fellow lesbians;

Jentepub på nye Kafé Larssen i Fjordgata! Og nå kopierer jeg bare det vår alles kjære Gudrun LLH skriver på Facebook:

Nå er det endelig på tide at Gudrun slår opp dørene til Kafé Larssen og inviterer alle fine kvinnfolk til Jentepub. Fredag 26.8 går startskuddet for en ny sesong med uforglemmelige kvelder i fint selskap med fantastisk musikk og godt i glassene.

Førstkommende kveld stiller DJ Ekornsex opp for å spinne plater, i baren selges det drikke til en rimelig krone og inngangsprisen er som vanlig kun kr 50,-. Ta med deg flotte venninner og still opp med godt humør for en kveld utenom det vanlige. 

Aldersgrense: 18 år
CC: Kun kr 50.- kontant

Åpningstider: 21:00 til 02:30 

Jeg kommer. Kommer du?
Så bra! Da sees vi på Kafé Larssen neste fredag.

I mellomtiden kan du gjøre som meg: smughøre på Kanye West og Jay-Z sin siste plate. Den er faktisk fantastisk bra. Word on the motherfuckin' street.  




 

Seriously.

Kjære trønderlesber (og alle andre ferierende lesber som befinner seg i Trondheim); Skjerp dere!

Dere er alt for lite sosiale når dere først beveger dere utenom Metros vegger.
Dere bruker way too much Renati i håret.
Og ikke en gang la meg begynne å snakke om klesstilen deres.
Dessuten er det uakseptabelt at jeg må vente fuckings 30 minutter i do-kø bare fordi dere skal ha sexy time på det eneste fungerende toalettet på hele uteplassen (og nei, jeg var ikke på Metro..)
Jeg er dypt skuffet over helgens festligheter når det kommer til dameutvalget på trønderske uteplasser.
Jeg ga dere til og med TO sjanser, i og med at jeg var ute både fredag og lørdag.

Den eneste som viste seg å være noe å satse på, var en hyper-kristen, sinnsykt pen, hetero jente som skulle spare seg til ekteskapet. Tjohei for det.

Det var dagens utblåsning. Har allerede litt dårlig samvittighet for å ha vært så streng mot dere. 

Du må ikkje sova bort sumarnatta

..ho er for ljos til det!

Hola chiiicas.

Nå skriver jeg egentlig kun for å slippe å lese til eksamen. Men så er det sikkert noen av dere tapere som allerede har sommerferie, kan jeg tenke meg? Hurra for det. Da kan dere bruke fritiden på å samle opp snasne historier og sende på mail til meg, syns jeg. 

Fikk nemlig et spørsmål på mail av "Sofie20" om hvor jeg skal feriere denne sommeren. Og da kan jeg meddele at jeg er å finne både i midt- og nord-Norge i løpet av sommeren. Skal nemlig på roadtrip med en usannsynlig trivelig gjeng til blandt annet Lofoten. 
Ellers skal jeg oppholde meg mest i Trondheim (les: Bar Circus). En perfekt sommerferie, med andre ord.




Nå forventer jeg selvfølgelig drøssevis av vorspiel-invitasjoner fra diverse nordlenninger (bortsett fra paradise-Kim).
Høhø. 

Skal du bedrive noe spennende i sommer..?

It's Friday, Friday. Gotta get down on Friday!

Beklager tittelen. Nå fikk du sikkert årets mest irriterende sang på hjernen.

Jeg må komme meg til nærmeste kino, før jeg ramler av stolen. Har dere sett traileren til Cameron Diaz' (nå ble jeg veldig usikker på apostrof-reglene her..) nye film?
OMG.

Check it out:

Men da stikker jeg på byen. I alt for kort skjørt..
Ha en fortreffelig fredagskveld!

Og helt til slutt:
Cameron Diaz; Jatakk eller no-no? 

Jeg digger det.

I min mange timers lange eksamenslesing-pause, kom jeg over en ganske så interessant artikkel i vår alles kjære sladreavis VG. De kan nemlig fortelle at Vogue har, i sin nyeste versjon av bladet, noe annet enn fyrstikkmennesker på forsiden!

Videre i artikkelen leser jeg at disse kvinnene er såkalte "plus size models". Og der måtte jeg stoppe opp og scrolle tilbake til bildet av disse forsidepikene. Plus size? Øh. Hæ?

Joda, i forhold til dette, så skal jeg si meg enig i at de er plus size. Men da blir jo også Niklas Vindel en pingle hvis man sammenligner han med Hulken, liksom. 

Men for all del; creds til Vogue! Som endelig begynner å bruke normale, trente mennesker i bladene. Håper verdenssynet på en kvinnekropp er på vei mot normalen snart. Jeg digger i alle fall det jeg ser.

Plus size models; jatakk eller no-no?

Follow my blog with Bloglovin

The list.

Nå skal jeg starte innlegget med å være like hip og kul som Kim i Paradise Hotel;
Waaarraaaaap? Shhhhh *snurrer med fingeren i lufta*

Idag har jeg gjort alt annet enn å lese til eksamen. Har blandt annet skrevet en liste over ting jeg ser etter i jenter, drept en edderkopp på rommet, spist opp en hel pizza alene og spilt "Black and White" på dataen i litt for mange timer.

I og med at de tre siste ikke er så interessante (annet enn at jeg er sykt modig, kommer til å bli feit og bli en jævel i "Black and White"), skal jeg fortelle litt om den mest interessante tingen jeg har fått gjort på denne ekstremt effektive dagen.

Jeg har nemlig funnet ut at jeg er ekstremt kresen, men også ganske så lett å forføre. Veldig merkelig og litt komplisert sammensetning. For det er jo veldig vanskelig å være kresen hvis man er lett på tråden, men enda vanskeligere å være lett på tråden om man er kresen! Are you following me?
Derfor bestemte jeg meg for å skrive en liste over ting min heldige utvalge måtte være innehaver av. 

Siden jeg hadde en liste over Ja-ting, burde jeg jo også ha en liste over Nei-ting. Så blir det enklere å følge med i svingene, i tilfelle følelser tar overhånd, liksom. Og etter jeg førte på "liker vanilla-coke" på Ja-lista og "psykopat" på nei-lista, skjønte jeg at det var på tide å avslutte der.
Dette ble resultatet: (som for en gangs skyld IKKE er laget på Photoshop)

 

Heretter skal jeg virkelig prøve å følge denne lista (noen lunde i allefall). Jeg føler vel egentlig at nei-lista er hakket viktigere, siden dette er ting man alt for ofte ignorerer når man blir betatt av en person. Kjærlighet gjør blind, you know. Så egentlig burde denne lista vært skrevet i blindeskrift.

Og forresten; skal du være så unik å kjenne deg igjen i noen av tingene på lista? Du vet mailen min. 

Og som krona på det hele, skal jeg avslutte innlegget i real Kim fra Paradise-stil;
Ka-ching! 
(satser på at du tok Paradise-Kim-ironien) 

Business-idé

Velkommen til "Femme Fatale".
Her må slipset, Renati-voksen, helsetrøya og manneparfymen henges igjen i garderoben.

Den blonde DJen snurrer alt annet enn trashy klubb-musikk og flørter med tilfeldige forbipasserende, mens det lange håret følger takten til musikken. 

På dansegulvet, ved baren og i sofa-loungen myldrer det av heite lesber i pumps, kjoler og med paraply-drinker i handa.
Denne plassen er så classy, at til og med hetero jenter dukker opp for å ha en skikkelig jentekveld. 

Finn fram finstasen, lipglossen og blonde-hipsteren; her skal det festes - the feminine lesbo way.

Starter du opp en slik klubb, skal jeg love deg at pengene ramler inn fortere enn du kan si "anti-butch". Har du pengene og pågangsmotet, har jeg kreativiteten; Call me!




Vel, kanskje ikke så svart-hvitt. Alle skeive jenter må jo være hjertelig velkommen. Men tipper du skjønner tegninga.

Femme fatale

Jesus. Nå er det pinlig lenge siden det kom noe fra den sarkastiske lesba i Trondheim, gitt.
Uansett, så er jeg som vanlig litt oppgitt av det trønderske lesbemiljøet. Eller, lesbemiljøet generelt faktisk.

Det har seg nemlig slik, at jeg har profil på Gaysir. Der skriver jeg kvasifilosofiske sangtekster og andre emo dagbokinnlegg, blunker til alt for heite lesber og ler av andres emosjonelle dagbøker (oh, the irony..)
En gang i blandt, får jeg til og med en melding.

Jeg går også på skole. Der sitter jeg på nest bakerste rad og tegner på pulten, myser på alt for heite, hetero blondiner i klassen og retter på læreren (bloody nerd). 
En gang i blandt, får jeg til og med et mysende blikk. 



Dessuten, så drar jeg også på byen. Helst en plass som har ordet "pub" i navnet, og som ligger i kjelleren. Der plager jeg livet av bartenderen med antall ønskelåter, dytter minidykes inn på do og får påspandert øl av uvitende, hetero gutter (karma kommer og tar meg).
En gang i blandt, blir jeg til og med spandert øl på av en jente.

Men uan-fucking-sett hvor mange ganger jeg "en gang i blandt" blir sjekket opp, så er det av en jente med hatt, überkort, svart hår, manneparfyme, svart- og rødrutete slips eller til og med bart.
Sender jeg virkelig ut så sterke "jeg er en feminin lesbe på jakt etter en butch"-vibes? 



Det er helt greit, det. Jeg er nok mer feminin enn de fleste lesbene der ute. OG jeg har absolutt ikke noe imot oppsjekking av butches. Poenget er bare at jeg vil bli sjekket opp av feminine lesber!

Finnes det virkelig ikke en feminin lesbe i det her landet, som IKKE vil ha en butch?
Hvis du kjenner deg igjen, send meg en melding. Fort som faen.

En jævlig feministisk 1.mai-klem fra 

Slikkelapp.

Etter å ha lest denne artikkelen om at oralsex kan føre til strupekreft, begynte jeg å surfe videre på nrk sine nettsider, og fant en artikkel som fikk meg til å tenke litt.

Den handlet nemlig om beskyttelse ved oralsex, noe som igrunn omhandler meg og nesten alle dere som leser denne bloggen.. Visste du at nesten alle kjønnssykdommer også har en ond bror som kan forekomme i munnen..?
Tenkt deg det da, klamydia eller herpes i halsen! Nasty shit.

Den aktuelle beskyttelsen blir da en såkaldt slikkelapp. En merkelig liten lateks-firkant som skal plasseres foran den foretrukne åpningen. 
For meg virker dette som litt turn-off. "Vent da, skal bare klippe opp pakningen til slikkelappen min først".
Men det er jo selvfølgelig veldig viktig at det finnes slike ting, så vi kan beskytte oss for alle de nastye sykdommene der ute. Hurra for norske helsemyndigheter som slår et slag for lesbisk sex!


Bruksanvisning:

1. Ta kondomet ut av emballasjen. Ikke brett den opp.
2. Klipp først av toppen, og deretter opp langs siden.
3. Du kan nå brette opp kondomet, og får en firkantet lapp.
4. Plassér over kjønnsorganet eller anus.

Kilde: RFSU

Kompliserte greier, du. Løp og kjøp, kjære lesbos; slikkelappen - vår nye bestevenn.

Så neste gang det klør litt i halsen, ikke stol på at det kun er en ufarlig forkjølelse på vei!
..ble nesten litt nervøs for min pågående forkjølelse, jeg.

Hva synes du om slikkelapp?
Ville du brukt en?

Babydykes.

Advarsel: Følgende materiale kan inneholde nedverdigende og/eller sjikanerende innhold knyttet til en spesiell aldersgrense. Er du en følsom sjel, eller bare under 18 år; hopp til neste innlegg.

Neida, det er vel kanskje ikke så ille. Men jeg er litt sjokkert over noen av våre lesbiske med-kvinner.
Våre smårips-lesber, for å være helt eksakt. Eller babydykes, som jeg liker å kalle dem.

Jeg klarte nemlig å sjarmere en nybakt 18-årig babydyke en iskald januar-natt. Heit var hun også, så jeg var storfornøyd. Helt til vi skulle begynne på god-sakene, som hun hadde skrytt på seg ganske mye erfaring på.
Var ikke mye vorspiel der i gården, nei. Babydyken min ville rett på sak. Vet du ikke at et vorspiel i de fleste sammenheng faktisk må til for at det skal oppstå g-punkt-orgasme, siden g-punktet vokser betraktelig ved opphisselse (hvis du i det hele tatt vet at det finnes et g-punkt)? Turn-off.



Ikke nok med det, hun skulle tydligvis legge igjen en stempel i form av et sugemerke. Altså, seriøst.. Hvor gamle er vi? Helt ok hvis man biter og det blir et merke ved et uhell, men det å klamre seg fast som en rabies-infisert blodigle blir litt vel fjortis for min del. Da kan jeg like så godt finne fram støvsugeren, liksom. Turn-off.

"Popp".
Hva faen?! Jeg nekter å la deg stikke fingeren din i rumpa mi, for så å lage potetmos av min livmor med den samme fingeren! Har du ikke hørt at anus-bakterier er meget farlig for den naturlige floraen i din kjære gina? Og tar du virkelig ikke hintet når jeg drar hånden din ut av mitt hellige rumpehull hele 3 ganger? Jeg vil for faen ikke ha noe finger i rumpa.
Har du virkelig ikke satt deg inn i noe som helst når det gjelder det kvinnelige kjønn? Vet du virkelig ikke at g-punkt og livmorhals IKKE er samme sak, og at man ikke kan få orgasme ved å stimulere eggstokkene?!  Turn-off.

Know your shit:




Så til alle mine babydykes;
Vær så snill, for deres egen og deres kommende erobringers del, les boka "Jenter som kommer". Jeg ber på mine knær. Den kan kjøpes her, HER og heeeeer. (Trykk på linken for faen).
Mens dere leser dere opp, holder jeg meg til litt mer voksne dykes så lenge.

Denne jenta skulle bare fortsatt som hetero. Tipper hun er en jævel på hand jobs.

Leserhistorie: Once upon a time, in a far away land

Og emailene renner inn, jenter. I like it ;) Spesielt denne. Sjeldent man får en så velformulert historie servert på mail.
Vil du dele din historie, eller har du et spørsmål til leserne? Send en mail på lezgirlsblogg@gmail.com

Vi befant oss i en hage midt på svarteste høstnatta. Hekken var full av julelys og ungdommen var bare full. Regnet som hadde falt tidligere på dagen hadde gjort gresset vått og de fargerike bladene fra epletrærne klistret seg til conversene mine da jeg krysset gressplenen. Jeg satte meg på en benk litt i utkanten, uten å tenke helt over hva jeg drev med observerte jeg de andre. De smilte og lo, danset og hadde det gøy. For en tilfeldig forbipasserende er jeg sikker på at jeg så ut som en lettere autistisk person der jeg satt, men som sagt: jeg var i andre tanker.

Det var en gutt med mørkt hår og grønn regnjakke som brøt tankestrømmen. Han lurte på om det gikk bra med meg. Jeg fikk fram på underlig vis at jeg faktisk ikke hadde hatt det bedre. Panneluggen hans var våt og den hadde gjort som hår ofte gjør, klistret seg til pannen. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Han tilbød meg noe gjennomsiktig fra en glassflaske. Jeg ante ikke hva det kunne være, men når du sitter der i høstmørket og telys er ditt eneste hjelpemiddel, så drikker du bare. Det var i hvert fall min logikk på det tidspunktet. Det skulle senere vise seg at det faktisk var dråpene som fikk begeret til å renne over. På alle måter.

Den glassaktige væsken fylte munnen min og brant lenge nedover halsen etter den var svelget. Som vanlig gjorde jeg dette uten å trekke en mine. Gutten var fascinert. "WOW", sa han, "du lager ikke grimaser engang". Og dum som jeg var, startet jeg konkurransen: "Hvem kan drikke uten å lage ansikt".  Jeg endte opp med å vinne. Hva premien var, sa du? Jeg ble rett og slett overstadig beruset.

Før jeg visste ordet av det, stod jeg ansikt til ansikt med Snøhvit. Jenta het selvfølgelig ikke det, men hun hadde langt mørkt hår, lys hud og ganske så røde lepper, vil jeg tørre å påstå. Jeg må ha sett særdeles lite sjarmerende ut der jeg stod og kommenterte fotballskjerfet hun hadde rundt halsen. Jeg husker ikke et ord av hva hun sa, selv om jeg hadde blikket på leppene hennes mer enn noe annet. Hun må ha merket det, for da jeg strakk meg for å dra skjerfet rundt halsen hennes igjen, endte hun med sin overleppe på min underleppe og omvendt. Og det stoppet ikke der.



Hånd i hånd fulgte vi strømmen av berusede sjeler nedover til byen. Planen må ha vært en av de nærliggende klubbene, men det er ikke alltid at ting går etter planen. Det vi startet i hagen, fortsatte vi nemlig i tunellundergangen oppetter den kalde, våte murveggen. Det luktet høst av håret hennes. Hun løsnet skjerfet mitt og kysset meg på kragebeinet. Jeg skalv der jeg sto og kjente at varmen spredte seg i hele kroppen, fra ytterst i tærne til fingerspissene. Hun beveget seg oppover, kysset hver millimeter av halsen min, jeg kunne kjenne hjertet hennes slå raske slag. Den varme pusten hennes i øret mitt fikk hårene i nakken til å reise seg og jeg glemte alle tanker om kulde og mørke. Hun var varm.

I takt med hjerteslag og tung pust, fortsatte vi et lite stykke til. Det var noen busker der, det er alt jeg husker. Den kalde hånden hennes på kroppen min, de varme leppene hennes mot mine.

Da jeg våknet neste morgen var jeansene mine alt fra blå, de minnet litt om fargen russebuksen min hadde etter en måned med rulling i gjørme og dritt. Den nye hvite t-skjorta mi så plutselig ikke så ny ut den heller, med et stort hull og tilhørende mørke flekker. "Hva pokker har jeg foretatt meg!??", var nok det første jeg tenkte. Før hodepinen kom brakende som et verre tordenvær. Det er vel ingen underdrivelse at jeg ikke fikk gjort noe produktivt den dagen, annet enn og til stadighet stoppe opp og smile da gårsdagens eventyr kom tilbake som små lynglimt.

Selv om jeg kunne sagt snipp snapp snute, så var eventyret ute nå, så skal jeg la være med det. For dette var ikke slutten. Det var begynnelsen.

For å gjøre en lang historie kort, så reiste Snøhvit til den andre siden av verden, nærmere bestemt Sør-Amerika. Der skulle hun bo sammen med en venninne. Friår kaller man det visst. Hun inviterte meg på besøk.  På det tidspunktet var jeg selv ute på backpacking, og når man er ung, skapvill og fri, så kan man ikke annet enn å si ja. Og før jeg hadde tenkt meg om, satt jeg på flyet halvveis over Atlanteren.

Dag ble til natt og natt ble til dag, da vi var sammen. Hvem skulle tro at det fantes så mange mørke smug og trange trappeoppganger?

En bestemt natt, etter en lang og våt kveld ute med vennegjengen, lå vi side om side i sengen. Gjennom de grusomt stygge blomstergardinene man tydeligvis finner estetiske her i landet, kunne jeg se at det begynte å lysne ute. Snøhvit spurte om jeg var trøtt. Jeg lot øynene min svare for seg og la meg på siden med armen hennes rundt meg. Hun kilte meg på magen og bet meg litt forsiktig i øreflippen. Fingrene hennes beveget seg litt lenger ned og lekte med trusekanten. "Er du fortsatt trøtt?", hvisket hun. "Neeei", var svaret som kom i form av et stønn. Fingrene hennes var kalde da hun trengte seg inn i meg. En finger ble til to og jeg var plutselig fryktelig våken og våt.

"Stol på meg", hvisket hun og kysset leppene mine en siste gang, før hun satte seg over meg og dro av meg buksene i en bevegelse. Det så ut som hun hadde gjort det før. Sakte og forsiktig kysset hun innsiden av lårene mine, slikket meg over kjønnsleppene, fortsatte å slikke, økte tempoet, samtidig som jeg kunne kjenne fingrene hennes inni meg. Det var som om noe bygde seg opp, en demning, men jeg visste at den kom til å briste, snart. Hvert pust var et skritt nærmere, hver bevegelse med tungen, et sekund mindre. Til slutt kunne jeg ikke gjøre annet enn å komme. Lenge. Sola var langt over fjelltoppene da hodet mitt traff puta for andre gang og jeg sovnet med en smilende Snøhvit ved siden av meg.



I dette tilfellet var det som de sier: det som kommer lett, går lett. Eventyret sluttet like brått som det begynte. Det skulle nemlig vise seg at Snøhvit var like frekk og uforskammet som den onde stemoren, muligens verre. Derfor løp jeg så fort jeg kunne. I motsatt retning.

- Askepott

 

Les mer i arkivet » Januar 2014 » Desember 2013 » September 2013
lezgirls

lezgirls

24, Trondheim

Jeg er en lesbisk jente som skriver om nettopp det å være skeiv, slik at vi jenter også kan lese homo-blogg som ikke bare handler om sminke og frisørtimer. (No offence) Er det noe du vil at jeg skal skrive om? Eller har du en historie å dele? I LIKE IT! Send meg en mail på: lezgirlsblogg@gmail.com



Skeiv.no - møteplassen for lesbiske, homofile, bifile og andre skeive

bloglovin bloglovin Norske blogger

Kategorier

So last month

Siste innlegg

Siste pirk

Sjekk ut:

Related Posts with Thumbnails
hits